klaapp

Ordliste fra Trøndelag

ABAKLI(NN) – vanskelig tilgjengelig, ofte sagt om vanskelig arbeid.

AFLE ME - tøyse med, spesielt barn, slik at de blir oppspilt eller aggressiv.

AFLE TI – mase om.

AFLES – småkrangle, drive ablegøyer.

AKTENN – spesielt i uttrykket: de e itj aktenn= ikke noe å akte på, bry seg om, gjelder ikke.

ALES - annerledes.

ALLDER – aldri.

ALLDRUG – tilårskommen.

ALL ME SE – i det hele tatt, med hele kroppen: han va vòrti gamlar all me se.

ALL SINN DAG – gjennom hele livet.

ALLSTAN/ALLSTASS – alle steder.

ALLT SEA - helt siden: allt sea væla vart te - helt siden verden ble til.

ALL VÆLA - til alle tider, alltid.

AMPE - bry, umake, mase på.

AMPÅT – masete, brysom.

ANNA HÆLJ - neste helg, motes anna hælj: mot neste helg

ANNATÅ - i uttrykket: de ska bli annatå =det skal bli en annen dans.

ANNBLEST – andpusten.

ANNLIKT/ANNLEKT – lattermild.

ANNSAMT – travelt: e ha dde se annsamt

ANNSE – ense, oppdage.

ANNSLESS – annerledes.

ANNT ØM - travelt.

ARE – andre (pron.) Di arenn= de andre.

ARE(M)STASS - andre steder.

ARTUG(T) – artig, morsom(t).

ASPEKTER – komisk eller utspjåket, tilgjort menneske.

ASSNA – travelhet.

ASTA - av sted.

ATTABAK – bakover: ramle attabak.

ATTERBÒ – sende atterbò: sende avbud.

ATTGLÆTT – bakglatt: skien e attglætt(inn), e ha attglættinne ski, de e attglætti.

ATTVENNT – bli attvennt: bli nektet konfirmasjon.

ATTIÆTT – kømmi attiætt/attiættkømminn=går i barndommen, senil.

ATTÆI – bak, bakenfor,

AVLE ME - beherske, kontrollere, være herre over, holde styr på.

AVLEES – avsides.

AVRAT – avfall, skap.

AVUNNSJUK – misunnelig.

AVÅT – plagsomme insekter.

BAK – bord som er skåret av sida av en tømmerstokk.

BALLSTYRINN - ustyrlig.

BAN – barn, unge.

BANFOSTER – barnepike, barnevakt.

BARÅTA- fakter, dårlig opprørsel: færrbaråta, jutbaråta.

BASKI – strevsomt. Baskinne tak: harde tak.

BE – invitere.

BEBBRE –skjelve.

BEDD – buden, invitert.

BEKØMMI – fått tak i (brukes bare i perfektum): Kest du har bekømmi de der? Hvordan har du fått tak i dette?

BELAG/BÒLAG – rode, bedningskrets i forbindelse med bryllup, gravøl.

BELLE – klare, belle på – overvinne, beseire (for eksempel i slagsmål).

BELLUG – billig.

BENING – mat som man hadde med i bryllup og gravøl.

BENKLØVD/BENKSAMM – grei, enkel å ha med å gjøre.

BENLEK – tjeneste, velgjerning.

BENSAMM – hjelpsom.

BENNT ÅT - enkelt, rett fram.

BERA SUND - bli uenig, begynne å krangle: de ber sund me døm. (Fortid: bar - har børri)

BEST I/DE SENN - plutselig.

BESÆTT - svært: besætt vanskeli, besætt kalt.

BETTE – strikke.

BIE (PÅ) – vente.

BIKKADE! – mildt kraftuttrykk.

BIKKE/BEKKE– velte, gå over ende.

BIKKINN/BEKKINN – ustødig.

BIKKVOGN – veltvogn.

BINN – skjerf.

BINNING (BUNNING) – stikketøy.

BINNINGSTI(E)KKA – strikkepinner.

BISS – krangle, slåss.

BISSME/BISSMI – krangel, uvennskap.

BITETI – småkaker til kaffe.

BLE – bla i bok. Gammel gubbe mimrer:

–Før hadde kvinnfølka se mange punnistakka ætt de va søm å ble ti i bok!

BLEKFIS – pyse.

BLESSME – brunstig, om sau og geit.

BLI ME SE – bli oppskjørtet, bekymret, sjokkert.

BLISTRE – plystre. Blisterpipe – seljefløyte.

BLI ÅV ME - bli kvitt/få solgt/få levert.

BLØKTE – blinke med lys, om lys som blinker.

BLÒTLIVA – løs i magen.

BLÅ – gjerrig.

BLÅ FØR - bli blå før: ca. bli skuffet:

han tru ætt e ska jælpe a, den der tufsen, men de ska ‘n bli blå før! (sagt med skadefryd, hevnlyst).

BLÅHOLDE (PÅ) – holde fast, passe grundig på.

BLÅMJÒLK – skummet mjølk.

BLÅSE – puste: de vart se tongt å blåse. Adj.: tongblest, annblest.

BLÅTNE (OPP) -1) bli gjennomvåt(t) 2) gi etter for mas, spesielt fra sjarmerende unger.

BOKK - gangbru over bekk/lita elv.

BOKLÅT – full av ujevnheter, krøllet, om papir, tøy.

BONA – kjøreredskaper.

BONES – leke bones: leke gjemsel.

BORDHALL – bordsetning.

BORTAAT - på den andre siden (av dalen)

BRANNE – stor, kraftig kar.

BRANNØM – han e på brannøm= han er på fallittens rand.

BREDDAME – ved siden av, til stede:

-såmmå ker han holl på me før slags ærbe, va kjærringa bestanndi breddame.

BREGLE/BRIGLE – flimre.

BRENNKALT/BRENNENNES KALT - svært kalt.

BRYDDE ÅT SE - reservere: e brydde åt me den her blåbertuva

BRUNN – brunst; de lokte brunn tå kjøtta.

BRØ/SMÅBRØ - småkaker.

BRØKJINN – om en som albuer seg fram, bruker mange krefter på å gjøre noe.

BRØSSU - privatfest/hjemmealenefest.

BRÅNE - smelte, tine.

BRÅSSKE – travelhet.

BRÅTT ØM – travelt.

BRÅTTÅBJØNN – sterk kar i arbeid.

BUA – butikken.

BUI(NN) – moden.

BUKÅT – med stor mage, også gravid.

BULUR – taus, innesluttet person

BUSE –1) forlate arbeidet for tidlig 2) snørrklump i nesen. Gråvvå busa=pille nese.

BUTTULL – flaske.

BUSSE - kamerat: me e goe bussa me toenn!

BUVÉR – uvær, slik at en må holde seg inne.

BYSTES – invitere til krangel, slagsmål, helst i all vennskapelighet.

BYSTI – om dårlig eller truende vær.

BYSTINN - streng, respektinngydende, også sint.

BYTING - uoppdragen unge. Ofte brukt som skjellsord: din byting!

BÆLE – drikke fort og mye.

BÆLJE – skrike.

BÆLJMÒRT/BÆLJENNES MÒRT – belgmørkt, stummende mørkt.

BÆLJE UT ÒGA – stirre med vidåpne øyne.

BÆRHENDT – uten noe på hendene.

BÆRJULV – hubro.

BÆRLIK/BÆRRENNES LIK – svært lik.

BÆRLEGGA - gå bærlegga: gå uten strømper.

BÆRLÆSTØM - ti bærlæstøm: uten sko.

BÆRRKE – barmark.

BÆSSKADE! – banneord.

BÒFÆL – spandabel.

BÒKE – streve med noe arbeid. Om lek: bòke nii snøæ=tumle, baske.

BÒKINN – om en som strever med noe, bruker mange krefter.

BÒL – brunstig, om purke, også om kvinnfolk= karklen.

BÒLJE – raute om okse, brøle, rope høyt.

BÒRDDE – byll, også skjellsord.

BØRJE – handle på kreditt, borge.

BØRLAM – stiv, lemster.

BØRRÅ(S) I VEG – bære i veg, starte: de ber(s) i veg te Røros. Fortid: de bar(s).

BØRRÅ SE – bære seg, beklage seg: han ber se/bar se før ryggæ.

BØRRÅ(S) TE – hende, foregå, ha seg: kess de bars te ætt du hamna her?

BØSSU – 1) plass å sove på, også brukt om enkel seng.

2) spor i snøen der noen har falt.

BØTTNE – strekke til, være nok: de bøttne itj me penga åt a. Sagt om en som sløser.

BÅE (TO) - begge.

BÅLLSE – sluntre unne arbeidet, skofte.

BÅLÅ – streve med.

BÅLÅBJØNN – sterk og uvøren person.

BÅNNÅ – streve, arbeide hardt.

BÅNNÅT/BANÅT -gravid.

Hjertesukk fra kvinne med mange barn:

–E bli bånnåt bære ’n Ola reste gammelboksa si!

BÅSSÅ PÅ – fylle på mye av noe, gjerne slik at det renner over.

BÅTTÅ –1) liten bit. 2)fisk på smør og flatbrød.

DA – der: de da=det der, bortpå da=der borte.

DAGS - "tile dags, sent dags": tidlig/sent på dagen

DASSUL (tjukk l) – lat, ansvarsløs person.

DAVRE(S) – avta, minke, eldes.

DE JÆR DE - det holder, greier seg, er bra nok.

DENN, DENN! - interjeksjon, uttrykk for mild forundring eller at man tar noe til etterretning.

DER I - nesten, nære på.

DERIMILLA – ellers, vanligvis: han e rang når ’n e full. Derimilla e ’n snill søm i lamm.

DERTE - likevel, derimot: hain ha vørri dåli, men no e 'n derte sprek.

DIKJE/LORTDIKJE – sølepytt.

DOMLI – lummert.

DOMLINN– tung i hodet, svimmel.

DONA – dugnad.

DONE – arbeide, gjøre. Helst i spørsmål: ker du hell på done me du?

DORME/DØRME – småsove.

DRANGLE - gå sakte, være giddesløs.

DRANGELFANNT – en som utsetter ting i det lengste.

DREKS – e går bære å dreks: ingenting å ta meg til.

Det ligg bære her å dreks: om unyttige ting, rot som ligger i vegen.

DREKS ÆTTE – de dreks ætte me ætt…: jeg begynner å huske at. Fortid: de droks.

DRIVE – falle, ramle: e drev å bròt åv handa.

DRIVENN – i uttrykket: han kjæm drivenn: kommer i full fart.

DRÅK – jente.

DRÅKLØRVE – sagt irettesettende eller som skjellsord til jente.

DRÅPPÅSNØRÅT – med dryppende nese, lett forkjølet.

DUGGURD – middag.

DUGGURDE – spise middag.

DUSTULL – koseklump , sagt til et barn man er glad i.

DYKADE! – kraftuttrykk.

DÒ – 1) død, om dyr.( En person er dø). 2) dau, tam, slapp.

DÒGG – dugg.

DØKTUG –dyktig.

DÒLP – søkk i jorda.

DØTJL - tung, lite bevegelig, om husdyr, også om personer.

DØTJLINN/DØTJLUG – klosset, tung, treg, lat.

DØVVINN – slapp, mo i knærne.

DÆLE – lita grøft.

DÆLKE (PÅ) – klatte, søle, smøre på tjukt.

DÆLKÅT – sølete.

DÆMLE – 1) fylle bøtta ved å senke den ned i vannet 2) kjøre sakte og dermed sinke trafikken.

DÆRSØM ITJ! - mildt kraftuttrykk.

DÆT - bryst, patter: tusse dæta – suge bryst.

DÅKKÅ ME – følge etter, bli med andre som 5. hjul på vogna.

DÅM – lukt.

DÅSE – kv. kjønnsorgan.

DÅSSÅ – stelle med mat, helst bake (snargjort?): e ska dåsså ti i kake.

Også brukt om å koke: e ska dåsså på kaffekjeln.

DÅTT ME - overrasket, forfjamset.

EKKERT – eike i hjul.

ELLFREK- som lett tar fyr, ildsfarlig.

ELLING - lyn

ELLSLØS – lys fra ild, skumring.

ELLTENNE – never, spon og annen opptenningsved.

EMINN – vrang i ord, uvillig, vrien. Eks.: -Du fe itj gå over plæna mi! -E går itj,- e kjæm!

ENLÆTT – ensfarget.

ENSTÅKKÅ – avsides.

ENSVOLØM – i ens ærend.

ER – arr.

ERSAMM – 1)godhjertet, gjestfri 2)ærekjær.

ERTSTIKKE - ertekrok.

FANNTI – uberegnelig. Eks.: fannti føre (glatt, holke).

FANNTÅT – som har lyst til å gjøre fantestreker.

FARKLÒP/FARKSTÒR/FÆRRLÒP – kjeltring.

FASNE TI – begynne å brenne.

FASTENN – edru. E du full hell e du fastenn?

FATJLES (TE) – gå i stå, komme i vegen: han kjæm itj, de e væl nå sø ha fatjlæs (te).

FELE – mangle: klokka fele tie på to.

FERPINNA – umulig.

FILE HUNNSRÒVA/HONNSRÒVA – plystre.

FILL – vel: du ha fill itj i krone å låne me?

FINLÆTT – ansiktspen.

FINSMIE - pyntedokke, jåle.

FIRAFØTN - alle fire: gå på firaføtn.

FLAKNE TÅ – skalle av.

FLEKE – være utringet i halsen, om kjoler og lignende.

FLENE – flire.

FLENSKALLE – flintskalle, måne.

FLENSKALLÅT = snò, flintskallet.

FLETJE – ertekrok.

FLETJÅT - ertelysten.

FLI OM (SE) – vaske og stelle (seg): fli (om) te helljen.

FLOE – myr: molltfloe=moltemyr.

FLOKI/FLØKI – om noe som er vanskelig å få klarhet i, både konkret og figurlig.

FLOKINN/FLØKINN – om ustabile personer.

FLUSK – hårlugg, kjønnshår.

FLUSSU – influensa.

FLØI - rask i vendingen, lærenem.

FLØT – rask, snar.

FLØTE – gå for fort, om klokke.

FOLE – en viss mengde: bør inn i vassfole å i vefole! (bøtte med vann og fange med ved)

FOLE SE - fjerne seg, gå vekk: fol de unna!

FOTBONA – skotøy.

FOTLØKKJE – innbrett på dyne i fotenden.

FRAK – frisk, rask: kess de står te? – å, e e itj se frak i dag.

FRASE - tulle, tøyse, drive ablegøyer.

FRASÅT - om person som tøyser.

FRATJLE - prate.

FRATJLKALL - pratmaker.

FRENE – lukte stramt.

FREST - livat, god stemning.

FRIPOSTUG – sjølbevisst.

FROKTA – fregner.

FROKTÅT – fregnet.

FRÆMKJØMT – fremmelig, pågående, ubeskjeden

FRØN - sur, tverr.

FRÅGGÅ – spørre og grave.

FUFFU – dårlige greier/varer. Helst nektende: de e itjnå fuffu! Anerkjennende.

FUNDERSAMM - ettertenksom, i djupe tanker.

FURT - de e furt!= det skal være visst! Furt de = det er sannsynlig, trolig.

FUSSE – tater, omstreifer, også brukt som skjellsord.

FUSSFAKTA – uhederlig framferd.

FY VÒLE! – uttrykk for sterk misbilligelse: fy vòle, de der va itj nå pent gjort!

FÆLA – spor, fotavtrykk.

FÆLUG – 1)ferdig 2)arbeidsfør 3)rask til bens.

FÆRRE - tater.

FÆRSKMJÒLK – helmjølk.

FÆTT - omtrentlig lengdemål: skritt, steg.

FÒKE – anfall, raptus: hostfòke, tullfòke.

FÒLJE TE VEKKS – følge noen et stykke på vegen, gjerne barn som skal gå hjem.

FÒLK – slekt: såmmå fòlke/tå såmmå fòlka= i slekt.

FÒLKÅT – fullt av folk.

FØNSTER - nedsettende om kvinne.

FØR - storvokst, kraftig, tykkfallen.

FØRFØT - sokker.

FØRHÅGGÅ - somle bort.

FØR I VÆLN – før i tida.

FØRKJE – kvinne.

FØRKJESKJUL – skjørtejeger.

FØRKJUNGE – jente.

FØRKUNNT/FORKUNNT – fristende, velsmakende.

FØRMÅNN – gjør på førmånn: gjøre noe i trass, for å provosere.

FØRRÅ ILE – abortere.

FØRRÅ NÅLLES –være ute for uhell. Avskjedshilsen: må itj førrå nålles!

FØRRÅ PÅ – ha samleie med.

FØRRÅ TI – være inne på noe: han fer ti nå.

FØRRÅ TU - besvime.

FØRRÅ ÅT – oppføre seg : du må førrå åt søm fòlk!

FØR SVORTN – alle som én, for endes: pesten kom, å fòlk dødde før svortn.

FØRTERENNES – fortærende, irritert, irriterende: de e se førterennes, e vart se førterennes på a.

FØRVUKKUNN – i førvukkunn: i forrige uke.

FØRVETTIN – nysgjerrig. Ekstremt tilfelle: En døendes siste ord( i ambulansen):-Kvenn de e søm kjøre?

FÅINN - blek, med lite friskt utseende.

FÅRKE – gi en advarende pekefinger.

FÅ TI FØRKJE – ordne seg med kvinnfolk, sjekke damer.

FÅTTÅ TI – ta fyr.

FÅTY – utspjåket (og gjerne tanketomt) kvinnemenneske.

GALE – binge for sau, kalv, gris.

GALLUR(E) – stor fisk.

GANTES – spøke.

GAPE – gjespe.

GAPINN – søvnig, om en som gjesper.

GARP – en som gjør fantestreker.

GARPES – gjøre fantestreker.

GARPSTREKK – fantestrek.

GARPÅT – uskikkelig.

GASTELERING – rikelig traktering.

GAUDER - luring, spøkefugl.

GISSE (PÅ) – gjette.

GI PÅ TIA – vente, være tålmodig.

GI TOKT – gidde: han grov å spordde, men e ga itj tokt te å svårrå a.

GILDER – noe som er dårlig eller løst.

GILDRE (OPP) – sette opp/bygge noe dårlig, gjerne midlertidig.

GJELE – passasje mellom steingjerder.

GJETSLEPE – snigle.

GJET – bryst, patter.

GJETBAINN - BH.

GJØR(RÅ) HENGLÅS – ikke gjøre noe, være uvirksom.

GJØR ATT (FØR) - gjøre gjengjeld, hevne.

GJØR ÅT FØR - sette en stopper for.

GJØR ÅT SE - begå selvmord.

GLAS – vindu.

GLANING – ansikt: e fekk vass-sprutn mett i glaninga.

GLASÒGE - briller.

GLIRE – myse, plire.

GLO(H)ÆRSK - svært lysten på, grådig etter.

GODEMT – mett og tilfreds.

GOD TI SE - være tålmodig, finne seg i mye.

GODT TI DI - godt, varmt vær.

GOKJÅKKÅ – klem på kinnet.

GOMENNE – snilt menneske.

GNU - gni.

GNUKKE - gnikke.

GNÆST – de gnæst itj ti a: det kommer ikke en lyd fra ham.

GNÒLE - gnåle, mase.

GNØTTU/GNUTTU – veldig lite.

GRA – med sterk kjønnsdrift.

GRAHÆST – hingst.

GRANN - smal, tynn, mager.

GRANNE - nabo.

GRANNT - forsterkende adverb: så visst. -Du e grannt en harding!-

GRANNVER – kresen i matvegen.

GRANNVERKAGGE – en som er kresen i matvegen.

GRIGLE/GRILE – myse.

GRISINN/GRISÅT – skitten, som griser til.

GRIUG – om noen som er tidlig oppe.

GROINN/LORTGROINN – skitten.

GROMSI – grumsete, uklart.

GROP – mindre pen.

GRUVSAMM(T) – om noe man gruer seg for å gjøre, om noe som er tungt, hardt.

GRØM – sagt om/til personer, spesielt unger man liker svært godt, nett, tiltrekkende.

GRØTE – få til å gråte.

GRÒTPINNE – spekemat etter grøt.

GRÅKJØE – liten bekkørret.

GRÅPPOLA - steirøys, magert landskap.

GUFFA/GOFFA –gudfar.

GUMMO - gudmor. storgummo: hun som bar barnet til dåpen.

GUTØLE – skjellsord om gutt.

GÆLINN - sint.

GÆRME – springe fort, arbeide hardt.

GÒLTRANNT – stor ørret.

GØR - forsterkende forstavelse: gørgo, gørspringe.

GØRKOE/GOKOE – tyggegummi av kvae.

GØRPE – gulpe, rape.

GØTTU – sti, veg.

GÅ FRÆMME –om lite barn som begynner å gå ved å støtte seg til bord etc.

GÅ ME – omkomme.

GÅNNÅ – sløye fisk. (også måggå).

GÅRE – stripe.

GÅRÅT – stripete.

GÅ PÅ KONTORE – gå på do.

GÅRDFÆLES – fra gård til gård: førrå gårdfæles.

GÅSSÅ – dampe, gove.

GÅ TE – krepere.

GÅ ÅT – sovne i rus.

GÅ ÅV – brekke i to.

HAKKMES – sår eller utslett på huden.

HAMLÆTT – hudfarge.

HANDBÅGGÅ/ÆRMBÅGGÅ – albue.

HANDBÅGGÅDRAG/ÆRMBÅGGÅDRAG – albuerom.

HANDFALLINN – overrasket.

HANDFENG – spiseredskaper.

HANDFRITT – fort og greit.

HANDFØRRÅ – undersøke med hendene.

HARDBALI(NN) – hardt, vanskelig, hardbalen, hardhendt.

HARDING - hard, sterk, tøff type.

HARDLIVA – med treg mage.

HARDPIKEN – slå ti se hardpiken: stålsette seg.

HEFFT - gildt, gjevt, populært.

HELJAMESS - allehelgensdag, første søndag i november.

HELJAMESSTØYEN - tøvær først i november.

HELL (UG) – eller, eller (hvis ikke): E de natt hell e de dag? E ska sjå øm e ha nå’n øre åt de. Hellug fe du spør a mamma.

HEMLEES – vør hemlees: holde seg hjemme.

HEN – bryne.

HENDT – hendig i arbeid, praktisk anlagt.

HENGE FINGRA – ikke ta seg til noe.

HENGSLA – bukseseler.

HEV - stolt

HIPPINN (PÅ) – lysten på, oppsett på.

HIRE – småfryse.

HIRINN – småfrossen.

HIVA – svært vellykket, spesielt i uttrykket hiva fæst.

HOKRE – klukke og le.

HOKS – vett og forstand: Messte hokse sett. E hadde itj hoks te å…: jeg var ikke snar(tenkt) nok til å….

HOLL, HOLL! – stopp! brems!

HOLLE HÒLA – mest i bydeform: holl hòla!= ti stille!

HOLLE/GI TU SKUR’N – holde opp å regne. Figurlig: tie stille etter en lang ordstrøm. Holde opp å mase.

HOMMEL OG DOMMEL – hulter til bulter.

HOMSE TE – komme med dempet latterutbrudd, humre.

HORSE – holde leven, drive med ablegøyer.

HORSINN/HORSÅT – som driver med ablegøyer.

HUGGU BUVÉR – svært dårlig vær: orkan, striregn, snøstorm.

HUGGUKRÅKE – stupe huggukråke: stupe kråke.

HUGGUTULLIN – svimmel.

HUNNÆ/ HUNNSELI – svært: de e hunnseli kalt, de e hunnæ dyrt.

HURK - de gikk bære se de hurk! Om noe som går fort.

HURVE (SAMEN) – lage noe fort og slurvete.

HURVI – dårlig, stygt utført.

HURVINN – småfrossen.

HUSKLI – nifs(t), uhyggelig.

HUSTREP – huske, disse.

HUSTRI – nifs(t), uhyggelig, dårlig om været.

HYLLE – hopphylle for hest.

HYNNE – hodehår.

HYE TÅ/HYNNE TÅ - klippe håret på.

HYRE – strekke til.

HÆLE – våge seg til, klare, greie, utstå: e hæle itj å gå ut når de e se kalt.

HÆLE PÅ – skynde seg, stå på.

HÆLGÅNG – halv, om klokka.

HÆLSUG (T) - helsebringende, sund(t).

HÆLUG – dristig, som tåler kulde.

HÆLVOLI – nesten, ganske.

HÆLVSTYVING – unggutt, nedsettende.

HÆMTE (TI) – plukke: e ha vør åt berskoga å hæmta ti nå’n litra me blåber.

HÆRM - skuffet, lei seg.

HÆRMELI – synd, beklagelig.

HÆSPE OVER TÅA - gå inntilbens.

HÆSPE (TI SE) – spise fort og mindre pent, spesielt om skjemat.

HÒGENN – skogen.

HÒGGENNES ROLI – hoggende rolig, urørlig.

HÒGGSIKKER/HÒGGSTØ – helt sikker.

HØKKELSKO – gå ti høkkelsko’n/gå høkkelskodd: gå uten strømper i skoene.

HØNE – kv. kjønnsorgan.

HØSSU – strømper.

HØSSULÆSTØM - på høssulæstøm: uten sko.

HÅGGÅ – gjerde.

HÅGGÅ PÅ – lysten på/til.

HÅL (T) – glatt. „Håle sko, håle sko!“, sa ’n Sjurs-Jens.

HÅLADE! – kraftuttrykk.

HÅNÅT – latterlig.

HÅNSTÒR/HÅNTRE – latterlig person.

HÅRHYNNE – hår på hodet.

HÅRK - slags klave til å lukke grind med: ha att grinda og ha på hårka!

HÅSS – bære se de håss!: det kommer i store mengder, yrer og kryr.

HÅTTÅ – varme, helst brukt når det blir for varmt i været: å, før en håttå!

I ENINGEN – alltid.

I ENSVOLØM – i ens ærend.

IHÅGGÅ – bekymring, bekymret: ha ihåggå før, vør ihåggå før, verb: å ihåggå se.

IHÅGGÅFULL – engstelig.

IHÅGGÅSAMT – farlig, bekymringsfullt.

ILE ME – vør ile me: misslike.

ILLSJLI/INNSJLI – ekkelt, motbydelig, spesielt om noe en ikke vil ta i.

ILLSKE – urenhet i sår.

ILLSVIIN – engstelig.

ILLT – vondt.

ILLT ME – bli illt med: skvette til.

I MILLA – lens for: e vart i milla me kaffe.

I MÅRÅ – i morgen.

I MÅREST – i dag tidlig

INNHYSES –innadørs.

IRES - være utålmodig eller engstlig.

ITJ RÆTTAR ENN E VET - så vidt jeg vet.

I ITT SKUR – vedvarende, til stadighet.

I STA - i sted, for litt siden.

ISTES – gidde: e ist itj gjør de der.

ITJ ANNA PÅ SÆTTENN – ingen vei utenom.

JABBKALL – pratmaker.

JAMLE - mjaue

JALE – jorde.

JESSVINT – rask, spenstig.

JETTI – e ha hørd jetti..: har hørt forlydende om..

JILL – 1)glad, stolt 2) god, fin : jille vara: gode saker, godt slag.

JORDDRENG – odelsgutt.

JORDTÒS/JORDPIGE – odelsjente.

JUGGELBENT – hjulbent.

JUGGELSTUT – skrønemaker.

JUNGE/BORDJUNGE - bordkniv.

JUTE – person som tror han er noe. Spradebasse. Vises i oppførsel og klesdrakt.

JUTÅT – om en som tror han er noe.

JYLTE – lyve.

JYLTSTÒR – løgnhals.

JYNE – kikke.

JÒLE – skryte.

JÒLSTUT – skrytepave.

JØ(Y)SSMYR – blautmyr.

JØSSHÒL – gjørmehull.

JÆLK – vallak.

JÆLKÅT – snobbete, overlegen.

JÆLPENN –bli jælpenn me: bli tjent med.

JÆSSBÒ - gjestebud, helst brukt i betydninga bryllup.

JÆSTER – gjær.

JÆVEN! – kraftuttrykk.

JÅMIN – flau.

JÅMUSA – ta jåmusa: skjære seg når en bryner ljåen.

JÅSE – latterlig/tåpelig person.

JÅSÅT – latterlig.

KAKE - brød (husholdnings-). (jfr. brø/småbrø - kaker/småkaker)

KAKSKIVE - brødskive.

KALDGRÆLI – kaldt og hustri.

KALDHUE - rope svært kraftig.

KALDRØKE - ha pipa i munnen uten å ha tent på.

KALE TE ÅT – slå, daske til noen.

KAMFOR – seddelbok.

KANNEFLES – krangle, knuffes.

KANKES – erte, gjøre småstreker.

KANKÅT – slem, ertelysten.

KAPPES – konkurrere.

KARAVOLINN - sies om en som vil være noe til kar: hain e karavolinn.

KASTBØTTE – bytte på slump.

KASTE OM/ØM –bytte klær.

KASTE SE - surne, om mjølk.

KATTLABBA – gåsunger.

KAVVERE – vedde.

KEF(F)ER - hvorfor

KELLES(T)/KEST/KESS – hvordan.

KER – hvor: ker mange, ker hænn.

KER HÆNN/KER HÆST? - hvor?

KER/KE VOLI – hvorfor.

KERR – innleder spørresetninger: kerr – kjæm du før de sjøl i dag?

KERSØME – ”kor som er”: likevel, i alle tilfelle, i annet ærend: e ska dit kersøme.

KESS DU FER? - hva er det du gjør? Irettesettende.

KJELLINGA – hengende snørr, helst fra barneneser.

KJERE HJARTENDES! - ingenting å takke/unnskylde seg for.

KJESE/KJESOST – person som tåler lite, pyse.

KJESINN – pysete.

KJIKNE TU – miste pusten.

KJITJLE – kile, irritere huden.

KJITJLUG – kilen.

KJONE – stelle, stulle, pusle, egentlig stelle dyra.

KJYNNE – tiltalende vesen, tekke.

KJØE – småfisk.

KJÒLI VÆRNT - svært varmt.

KJØVE – bli demt opp av is.

KJÅK – mas, stress.

KJÅKE – mase, trøtte ut.

KJÅKRÒV – maskråke.

KLANK – hardt snølag i veg.

KLAR – sliten, trøtt.

KLEIE - klø: de kleies = det klør.

KLEN – syk.

KLENHET – mani, overdreven interesse: de va vørti i klenhet å surfe på internett.

KLÅINN – ivrig etter å ta på noe, være med på noe.

KLÅPP - lita bru, trapp. Lemmklåpp: lovebru.

KNAKK - krakk (stol)

KNAPP/KNAPT – kjekt, praktisk: knappe bona, ofte hørt da kallene begynte å kjøre moped.

KNIVEN - du e kniven! Sterkt anerkjennende uttrykk.

KNÅPPÅ – pirke, plukke.

KNÅPPÅ TÅ – ta bort, letne.

KOE – tyggegummi.

KOKSE – være ubeslutsom, mangle initiativ i en bestemt situasjon.

KOKSINN – om en som ikke vet hva han skal si eller gjøre i en bestemt situasjon;ubeslutsmom.

KOLEKVINTER - dram.

KOLLE VIPPEN - dette, falle.

KOMMERS – spetakkel, leven og latter.

KOPE – måpe.

KOPPLØRVE – oppvaskklut.

KORE – én tå kore= en av hver.

KORT – om(spørreord): kort de bli anna ver no, tru?

KOST – det går fort: han renne på ski bære se de kost!

KRAGG – liten, kroket mannsperson. Egentlig forvridd tre.

KRAMSE – streve etter å få tak i noe.

KRASE – lett nedsettende om mannsperson, underlig fyr.

KRATJLI – usselt, dårlig.

KREL – krek, svakt individ.

KREVVIL – tufs, pyse.

KRIGDA/KREGDA – meslinger.

KRIMFULL/KRIMÅT – forkjølet, tett i brystet.

KRINGTÅLÅN – som snakker fort og mye.

KRITJLE - de kritjle nii hæsja; irritere, klø.

KRYE PÅ FIRAFØTN – krype på alle fire.

KRØBEL – dårlig.

KRØPSYL – svekling.

KRØSSULIN/KRØSSULÆIN – sykelig.

KRÅKFOT – ta kråkfot på : spenne bein.

KUKI(NN) - vanskelig,vrang(t), jævlig.

KUKKELURE - sitte og sture.

KUL – kul umuli=helt umulig.

KULTINN – ustø, som lett faller.

KURE – 1)være småsyk 2) være ”deppa”.

KURINN– småsyk, ”deppa”.

KURSLI - svært.

KUSE – farlig, nifst fantasivesen i skogen: no kjem kusenn å te de!

KUSINN – lut, krokrygget.

KUTE – springe.

KVANNGÅNGEN – en kvanngången: av og til.

KVART SKAFTE GRANN – alt, hver en bit: han åt opp kvart skafte grann.

KVELDSSKINGLE – flaggermus, person som er sent ute om kveldene.

KVELL – høy(t), om lyd: dokk må itj spållå radio se kvellt!

KVELLMÆLT – høyrøstet.

KVEPNE TE/KVEPNES – kvikne til, være på bedringens veg.

KVEPPIN – glad, oppglødd, kvikk, på bedringens veg.

KVERE – være nesten målløs.

KVESKLE – hviske.

KVISL – arm av elv.

KVÒL TI SE - drikke fort og mye

KVÆRVILL – hvirvel.

KVÒLVE – hvelving, fordypning.

KVÅM(T) – varmt, trykkende, lummert.

KVÅMNE – få pustebesvær.

KÒLNE – avkjøles.

KÒLV – kòlven ramla tu bjøln: ble stille etter at barna forlot huset/hjemmet.

KØRRE - være hås, kremte, småhoste.

KØTTU – lite hus, stue.

KÅM(MÅ) ATTIÆTT - gå i barndommen.

KÅM(MÅ) I HÒG – huske.

KÅM(MÅ) PÅ HONKA - passere 30 og bli gammelongkar/gammeljente.

KÅM(MÅ) SUNN – kunne gi igjen vekslepenger.

KÅRRÅ – pirke borti.

KÅVVÅ – kave.

LADDA (TÅ FERKJØLELS) – sterkt angrepet av forkjølelse og lignende.

LAGALÒS(T) – komisk, lattervekkende.

LAGALÒSING – lattervekkende person.

LANDRØK – dis.

LANGFRÆMMUN – sjeldne gjester.

LANGSAMM(T) – stusslig, ensomt.

LANGSTÅNGA – langfingeren.

LASJI – slurvet, mindre pent.

LASJINN – mindre pen i tøyet.

LASPE – sparke til ballen uten mål og mening.

LAVVERT – deprimert.

LE – avstand, på le: på avstand

LEES – 1)kjede seg, være utidig. Brukt om barn. 2)-lees i sammensetninger: hemlees =hjemme, skoglees=gjennom skogen.

LEELS – utidig oppførsel på grunn av kjedsomhet.

LEGG NED - ombestemme seg, avstå fra: e hadde tenkt me en tur te Røros i dag, men e ha lagt ne ætt.

LEGG ÅV – slutte med, venne seg av med: e har lagt åv røken.

LEIE – å le.

LEKE – tøvær.

LEKS TE – ”forekommer hyppig”: de leks te å børrå ve når de e se kalt!

LEMSTØYEN - kakelinna.

LERE PÅ - holde opp med (egentlig lære av noe): du ska lere på det der! - du må holde opp med dette!

LERE TÅ KROPPA -" lære av kroppen" , f.eks. erfare ved å fryse at en må kle seg etter været.

LET – nåtid og fortid av verb som betyr hevde, påstå:

han let på at….. Perf.: han har letti.

Andre bet.: Ker du let om tia? Hva mener du om (verdens)situasjonen? Han let se se svært: Slår stort på, lover mer enn han antagelig kan holde.

LIGGI FØR – oppholde seg en tid: han ligg før uti fjelløm å jakte.

LIGGI RUND – ligge med klærne på.

LIGGI UNNA/TU – holde seg unna/komme seg ut av.

LIGGI ÅT - holde på med noe, ofte og med stor interesse: han ligg åt å fiske alle dåggå.

LIKAR Å FERSPØR SE HELL Å FERJØR SE - det motsatte av: grav først, spør siden.

LIKSELING – likeglad person.

LITE FØR SE – beskjeden, hemmet.

LITEVOLI – i minste laget. Lignende uttrykk: senvoli, tilevoli, storvoli, småvoli.

LITJVAKSINN - veslevoksen.

LIVKLEN – med magesjau.

LOK – vasspytt, lita tjønn.