Historien om @ - "at" Home @ et ord som er blitt mer eller mindre hverdagstale for de aller fleste av oss. Men hvor stammer de fra?
Historien om @ og "at"
At
dette brukes i epost-adresser kommer fra at det man tilhører et
sted. For eksempel: OlaNordmann@online.no. Brukeren "OlaNordmann"
tilhører "online" På norsk skal dette tegnet kalles for "krøllalfa" og ikke "alfakrøll". Dette kan man også se at stemmer på listen til Norsk Språkråd
Når
man setter et adjektiv (eller en beskrivelse) sammen med et
substantiv, så setter man først adjektivet/beskrivelsen og deretter
substantivet: Ikke å forveksle med en trehjulsykkel, som er en sykkel med tre hjul. Det er ikke en sykkeltrehjul. @-tegnet finnes på skrivemaskiner allerede fra tidlig 1900-tall, og skal uttales "at". og er opphavet til stykkprisbetegnesen 'á' som i "fem brød á 15 kroner, til sammen 75 kroner. Men tegnet @ er mye eldre en dette, og er ikke en sammenskriving av a og t, men a og d, som utgjør det latinske ordet "ad", som betyr i / på / til.
Her noen morsomme uttalelser på @: Kanelbolle eller Skillingsbolle (på Bergensk) Ikke noe negativt i dette. Bare greit det. Snabelkrøll (Svensk) SnabelA (Svensk)
Og som en annen person fortalde: "Pappa hadde en gang en lang samtale med en svensk kollega over telefon fordi det var misforståelser. Svensken skjønte ikke hva Alfakrøll betydde og pappa skjønte ikke hva SnabelA betydde Regner med at det var noe e-post greier de opprinnelig snakket om" |
||